Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rømmen

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

på rømmen
på flukt, særlig fra politi eller lignende;
som har rømt
politiet jakter på fem fanger som har vært på rømmen i en uke;
kanarifugl på rømmen

rømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Betydning og bruk

tykk, syrnet fløte (

Eksempel

vafler med syltetøy og rømme