Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

panere

verb

Opphav

fra fransk; av latin panis ‘brød’

Betydning og bruk

dyppe noe som skal stekes, i pisket egg og deretter i knust kavring, revet brød, mel eller lignende
Eksempel
  • han panerer kyllingfiletene før han steker dem
  • brukt som adjektiv
    • hun serverte den panerte kyllingen med ris og salat

panett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rektangelformet stykke panert (oftest) fisk