Bokmålsordboka
panere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å panere | panerer | panerte | har panert | paner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| panert + substantiv | panert + substantiv | den/det panerte + substantiv | panerte + substantiv | panerende |
Opphav
fra fransk; av latin panis ‘brød’Betydning og bruk
dyppe noe som skal stekes, i pisket egg og deretter i knust kavring, revet brød, mel eller lignende
Eksempel
- han panerer kyllingfiletene før han steker dem
- brukt som adjektiv
- hun serverte den panerte kyllingen med ris og salat