Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
82 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

nynorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som bruker, gjelder eller er skrevet på nynorsk (1, 1)
Eksempel
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskrivning;
  • de to nynorske parallellklassene
Artikkelside

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr, jamfør nynorsk stør

Betydning og bruk

stiv og øm i musklene;
Eksempel
  • være støl i hele kroppen;
  • være støl etter en lang tur;
  • jeg er stiv og støl
Artikkelside

trugsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk truge ‘true’ og mål (1

Betydning og bruk

noe som truer;
Eksempel
  • motta et trugsmål
Artikkelside

symre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av norrønt; nynorsk sumar, opprinnelig ‘blomst som varsler sommer’

Betydning og bruk

navn på vårblomster av flere slekter
Artikkelside

niten

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nynorsk gniten ‘gjerrig’

Betydning og bruk

Artikkelside

stode

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nynorsk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • hvordan er stoda?
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

samd

adjektiv

Opphav

av nynorsk semje ‘forlike’; jamfør semjast ‘bli enige’

Betydning og bruk

som har samme mening;
Eksempel
  • bli samde om noe
Artikkelside

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-verb
Artikkelside