Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

muslim

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk , opprinnelig ‘den som har overgitt seg (til Allah)'

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til islam
Artikkelside

troende 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. særlig: religiøst overbevist, omvendt;
    som tror
    Eksempel
    • han er troende (muslim, jøde);
    • være troende kommunist
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • de troende samles til bønn
Artikkelside

muselman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra persisk musliman; av arabisk muslim

Betydning og bruk

foreldet betegnelse for muslim
Artikkelside

bosnjak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bosnisk muslim
Artikkelside

muhammedaner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for muslim
Artikkelside

jihad

substantiv hankjønn

Uttale

dsjihaˊd

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

  1. anstrengelse en muslim har for å leve i samsvar med islam
  2. krigføring for å utbre eller forsvare islam;
    jamfør hellig krig
Artikkelside