Bokmålsordboka
muslim
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en muslim | muslimen | muslimer | muslimene |
Opphav
fra arabisk , opprinnelig ‘den som har overgitt seg (til Allah)'Betydning og bruk
person som bekjenner seg til islam