Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

monden

adjektiv

Uttale

mondeˊn

Opphav

fra fransk; av latin mundanus ‘verdensborger’, av mundus ‘verden’

Betydning og bruk

som hører til den store verden;

flott (, 2), elegant (1), fasjonabel

Eksempel

et mondent hotell;
en monden kvinne;
ha mondene vaner