Bokmålsordboka
monden
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| monden | mondent | mondene | mondene |
Uttale
mondeˊnOpphav
fra fransk; av latin mundanus ‘verdensborger’, av mundus ‘verden’Betydning og bruk
som hører til den store verden;
Eksempel
- et mondent hotell;
- en monden kvinne;
- ha mondene vaner