Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen

nordisk middelalder

Betydning og bruk

tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen;

folkevandringstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidlig periode i europeisk middelalder (1), rundt 300–600 e.Kr.

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kongens husholder
  2. i nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
    Eksempel
    • Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge

kirkefader, kirkefar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

autoritativ kirkelig forfatter fra oldtiden eller tidlig middelalder

gufs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt gufa ‘røyk, damp’; beslektet med gov

Betydning og bruk

  1. (kaldt) vindpust
    Eksempel
    • et gufs av kulde
  2. luftstrøm med sterk lukt
    Eksempel
    • et gufs av fiskemelstank
  3. i overført betydning: noe som vekker ubehagelige følelser
    Eksempel
    • et gufs av middelalder;
    • uttalelsen er et gufs fra en annen tid

håndskrift 2, handskrift 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, fra latin manu scriptum ‘håndskrevet (bok)'; jamfør skrift (2

Betydning og bruk

håndskrevet verk (oftest avskrift) fra eldre tid, særlig oldtid eller middelalder;
Eksempel
  • studere gamle håndskrifter

rundbuestil, rundbogestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

byggestil i europeisk middelalder (ca. 1000–1200), kjennetegnet blant annet ved bruken av rundbuer;

mellomalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. periode i geologisk tidsregning (252 til 66 millioner år tilbake i tid) som omfatter periodene trias, jura (2 og kritt (2;

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om åskynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sentgår for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri(først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekterslekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte