Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang

stiple

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, av stip ‘punkt’

Betydning og bruk

merke av eller markere med korte streker
Eksempel
  • stiple en linje til å klippe etter
  • brukt som adjektiv:
    • en stiplet linje

tone flagg

Betydning og bruk

vise hvem en er, og hva en står for;
markere seg;
Se: flagg, tone

tone 3

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘vise’

Faste uttrykk

  • tone flagg
    vise hvem en er, og hva en står for;
    markere seg

uthevelse

substantiv hankjønn

utheving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å markere tekst (typografisk) slik at den blir tydeligere
Eksempel
  • uthevelser i løpende tekst

innvielsesfest, innviingsfest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fest for å markere innvielsen av noe
Eksempel
  • ha innvielsesfest i det nye huset

sitattegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn («…» eller “…”) brukt ved sitat eller direkte utsagn i skrift, eller for å markere at en bruker ord eller uttrykk med forbehold;
anførselstegn

utpeke seg

Betydning og bruk

gjøre seg gjeldende;
peke seg ut;
markere seg;
Se: utpeke
Eksempel
  • han utpekte seg tidlig som leder

utpeke

verb

Betydning og bruk

trekke fram, peke ut, plukke ut
Eksempel
  • bli utpekt til leder;
  • ransmannen ble utpekt av bankfunksjonæren

Faste uttrykk

  • utpeke seg
    gjøre seg gjeldende;
    peke seg ut;
    markere seg
    • han utpekte seg tidlig som leder