Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

maharaja

substantiv hankjønn

Uttale

maharadˊsja eller maharaˊdsja

Opphav

gjennom hindi; fra sanskrit , av maha ‘stor’ og raja ‘konge’

Betydning og bruk

indisk fyrstetittel

raja

substantiv hankjønn

Uttale

raˊja eller radˊsja

Opphav

fra hindi; beslektet med latin rex

Betydning og bruk

mest om eldre forhold: indisk fyrste;

jamfør maharaja