Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

lindre

verb

Opphav

av tysk lindern; beslektet med linn

Betydning og bruk

gjøre noe mindre plagsomt eller smertefullt;
mildne, lette, dempe
Eksempel
  • lindre smerter;
  • sorgen kunne lindres over tid

svaledrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drikk som kjøler og lindrer

smertelindrende

adjektiv

Betydning og bruk

som lindrer smerter;

hostestillende

adjektiv

Betydning og bruk

som lindrer, stiller hoste
Eksempel
  • hun fikk hostestillende tabletter mot den vonde hosten
  • brukt som substantiv:
    • han bruker hostestillende slik at han kan sove

palliativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av palliativ (2

Betydning og bruk

legemiddel som lindrer symptomer uten å helbrede

pastill

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk, fra latin ‘liten kake’; jamfør pasta

Betydning og bruk

sukkertøy i form av liten kule eller skive, ofte tilsatt middel som lindrer forkjølelsessymptomer i halsen