Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

liktor

substantiv hankjønn

Uttale

likˊtor, i flertall likˊtorer eller liktoˊrer

Opphav

fra latin, av ligare ‘binde’

Betydning og bruk

om eldre forhold: rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann