Bokmålsordboka
liktor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en liktor | liktoren | liktorer | liktorene |
Uttale
likˊtor, i flertall likˊtorer; liktoˊrerOpphav
fra latin, av ligare ‘binde’Betydning og bruk
om eldre forhold: rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann