Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øreingenting;
    • ikke en eller et øreingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Sjå: krone, mynt

krona på verket

Betydning og bruk

det som fullender et arbeid eller gjøremål;
Se: krone, verk
Eksempel
  • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

linnea

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den svenske botanikeren Carl von Linné, 1707–1778

Betydning og bruk

krypende plante med hvit eller lyserød krone i kaprifolfamilien;
Linnaea borealis

tjuekrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

kronebrud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brud som bærer krone (1, 1)

kronblad

substantiv intetkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

farget blad i den indre kransen i et dobbelt blomsterdekke
Eksempel
  • en blomst med gule kronblad

kattemynte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i leppeblomstfamilien med hvite blomster i en krone, som katter er svært glad i;
Nepeta cataria