Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

ødelegge moralsk;
forderve;
bestikke
Eksempel
- makt korrumperer
- brukt som adjektiv
  korrumperte embetsmenn
forvanske, ødelegge
Eksempel
- teksten er korrumpert

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
vanskapt, misdannet
Eksempel
- en forkrøplet bjørk;
- en forkrøplet fot
i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
Eksempel
- den moralsk forkrøplede hovedpersonen