Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Eksempel
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og deein ‘binde’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av en konjunksjon (1)

vilkårskonjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: underordnende konjunksjon som innleder vilkårssetning, betingelseskonjunksjon
Eksempel
  • ‘dersom’ er en vilkårskonjunksjon

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

subjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning eller en infinitivkonstruksjon (før kalt underordnende konjunksjon)
Eksempel
  • ‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

bindeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som binder sammen setninger eller setningsledd;

for 4

konjunksjon

Opphav

sammenheng med for (5

Betydning og bruk

  1. sideordnende konjunksjon ved grunn, årsak:
    Eksempel
    • han lå, for han var syk;
    • for riket er ditt
  2. som subjunksjon:
    Eksempel
    • for di eller fordise fordi