Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kommunisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin communis ‘felles’

Betydning og bruk

  1. samfunnsform som er basert på deling av godene, felleseie og fellesdrift
    Eksempel
    • kommunismen hos de første kristne
  2. politisk ideologi som har som mål å skape et klasseløst samfunn med felleseie av produksjonsmidlene og lik fordeling av produksjonsresultatene
  3. revolusjonær bevegelse som vil innføre og utbre kommunisme (2)
    Eksempel
    • den internasjonale kommunismen;
    • kommunismen i Afrika

antikommunistisk

adjektiv

Opphav

av anti-

Betydning og bruk

som er sterkt imot kommunisme (1);

trotskisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter Lev Trotskij

Betydning og bruk

form for kommunisme som er teoretisk utarbeidet av Lev Trotskij (1879–1940)

stalinisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kommunisme slik den ble praktisert av Josef Stalin

titoisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Josip Broz Tito, statsleder i Jugoslavia 1945–1980

Betydning og bruk

før: populær betegnelse for en nasjonalt preget, uavhengig kommunisme

antikommunist

substantiv hankjønn

Opphav

av anti-

Betydning og bruk

maoisme

substantiv hankjønn

Uttale

mao-isˊme

Betydning og bruk

form for kinesisk kommunisme utviklet av Mao Zedong, 1893–1976

marxisme

substantiv hankjønn

Uttale

marksisˊme

Opphav

etter navnet til den tyske økonomen og filosofen Karl Marx, 1818–1883

Betydning og bruk

  1. økonomisk og politisk teori som ble utarbeidet av Karl Marx, delvis sammen med Friedrich Engels, og som ble videreutviklet til sosialisme (1) og kommunisme (2)
  2. fellesbetegnelse på ulike tolkninger av marxisme (1)

kapitalisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

økonomisk system med høyt utviklet produksjonsteknikk og privateide produksjonsmidler;
til forskjell fra sosialisme (1) og kommunisme (1)

revisjonisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som dermed avviker fra det marxistisk-leninistiske målet om væpnet revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtatte oppfatninger om og holdninger til nazismen og andre verdenskrig