Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt knúi

substantiv hankjønn

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knue

framstående del av skjelett, knute mellom ledd
Eksempel
- ta i med hendene så det hvitner om knokene
- - fingerknoke
kjøttbein
Eksempel
- koke suppe på en knoke
- - kjøttknoke

substantiv intetkjønn

svensk; beslektet med knue

hardt arbeid;

slit