Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

judeer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person fra det bibelske landskapet Judea i Palestina

judeisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Judea og judeerne