Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ire, irlender, irlending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Irland

transe 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’

Betydning og bruk

tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende
Eksempel
  • gå inn i en dyp transe;
  • blikket hennes var tomt, som om hun var i transe

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk