Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

halogen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk nydanning ‘saltlager’; jamfør -gen (1

Betydning og bruk

betegnelse for grunnstoffene fluor, klor, brom, jod og astat, som danner salt direkte med metaller

umettede forbindelser

Betydning og bruk

forbindelser (for eksempel fettsyrer) som kan ta opp hydrogen, halogen og flere andre stoffer;
Sjå: umettet

halogenpære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lyspære der glødetråden ligger i en kolbe med små mengder halogen;

halogenlampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lampe der glødetråden ligger i en kolbe som er fylt med små mengder halogen;

-gen 2

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘født, av en viss art’; beslektet med gen

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller skapt;
    i ord som autogen og homogen
  2. suffiks i adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller framkallet;
    i ord som halogen

umettet, umetta

adjektiv

Betydning og bruk

ikke mettet
Eksempel
  • umettet behov

Faste uttrykk

  • umettede forbindelser
    forbindelser (for eksempel fettsyrer) som kan ta opp hydrogen, halogen og flere andre stoffer
  • umettet damp
    damp som ikke har maksimal tetthet

halo-

prefiks

Opphav

av gresk hals, halos ‘salt’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som har med salt og saltvann å gjøre;
i ord som halofytt og halogen