Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
gjenget
,
gjengete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
jamfør
gjenge
(
1
I
, 2)
;
som har gjenger
Eksempel
en
gjenget
bolt
Artikkelside
gjenge
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage
gjenge
(
1
I
, 2)
Eksempel
gjenge
opp skruer, rør
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
flertall
av
tysk
Gang
Betydning og bruk
gang
,
utvikling
,
tilstand
Eksempel
komme ut av
gjenge
;
være i god(t)
gjenge
spor, rille på skrue, mutter, rør
og lignende
, skruegang
Eksempel
skru en mutter over
gjengen
;
flate, runde
gjenger
;
innvendige, utvendige
gjenger
nøklegang i lås
Eksempel
lås
gjenge
Artikkelside
mutter
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
mutter
(
1
I)
Betydning og bruk
flerkantet metallstykke med gjenget hull i midten, brukt til å feste en skrue eller bolt
Eksempel
mutteren er løs
Artikkelside
spindel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
av
spinne
Betydning og bruk
glatt
eller
gjenget aksel i maskin
eller
redskap
Artikkelside