Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

geistlig

adjektiv

Uttale

gæiˊstli

Opphav

fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. som gjelder trossamfunn eller presteskap
  2. brukt som substantiv: presteviet person

stola

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘lang kjole’

Betydning og bruk

  1. bredt bånd til å ha over skuldrene, brukt av geistlige under embetshandlinger
  2. stykke av kostbart stoff eller pelsverk til å ha over skuldrene
    Eksempel
    • hun bar en stola av mink over kjolen

tunika

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. vid bluse for kvinner, særlig til å bære utenpå langbukser
  2. under- eller inneplagg hos de gamle romere
  3. kappe (1, 1) båret av lavere romersk-katolske geistlige

tonsur

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin tonsura; av latin tondere ‘klippe’

Betydning og bruk

barbert parti på hodet til katolske geistlige
Eksempel
  • munkene hadde tonsur

sira

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som sir (2

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Eksempel
  • sira Eirik

sølibatkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krav (særlig innenfor den katolske kirke) om at geistlige skal leve i sølibat

hals- og håndsrett

Betydning og bruk

om eldre forhold: rett (2, 1) som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine undersåtter for lovbrudd;
uavgrenset råderett over noe;

halsrett

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • hals- og håndsrett
    om eldre forhold: rett (2, 1) som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine undersåtter for lovbrudd;
    uavgrenset råderett over noe

sakristi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin av sacra ‘hellige ting’

Betydning og bruk

rom i kirke som tjener som oppholdsrom for presten, og der en oppbevarer geistlige embetsklær, kirkelige kar og annet

høykirkelig, høgkirkelig

adjektiv

Betydning og bruk

om person eller retning innenfor evangeliske kirker: som legger stor vekt på sakramentene og autoriteten til de geistlige;
motsatt lavkirkelig