Bokmålsordboka
halsrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en halsrett | halsretten | halsretter | halsrettene |
Faste uttrykk
- hals- og håndsrettom eldre forhold: rett (2, 1) som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine undersåtter for lovbrudd;
uavgrenset råderett over noe