Bokmålsordboka
tonsur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tonsur | tonsuren | tonsurer | tonsurene |
Opphav
fra middelalderlatin tonsura; av latin tondere ‘klippe’Betydning og bruk
barbert parti på hodet til katolske geistlige
Eksempel
- munkene hadde tonsur