Bokmålsordboka
sølibat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sølibat | sølibatet | sølibatsølibater | sølibatasølibatene |
Opphav
fra latin av coelebs ‘ugift’Betydning og bruk
ugift stand;
seksuelt avhold
Eksempel
- leve i sølibat