Bokmålsordboka
sølibat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sølibat | sølibatet | sølibatsølibater | sølibatasølibatene |
Opphav
av middelalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’Betydning og bruk
- plikt til å leve som ugift (særlig for katolske prester)
- det å være seksuelt avholdende;det å ikke ha sex
Eksempel
- hun levde i ufrivillig sølibat