Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
gebrokken
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
gebrochen
‘brutt’,
perfektum partisipp
av
brechen
‘bryte, brekke’
Betydning og bruk
om uttale av fremmed språk: ukorrekt, ubehjelpelig, med
aksent
(4)
Eksempel
snakke
gebrokkent
norsk
Artikkelside
kaudervelsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Kauderwelsch
, av sørtysk
Kauer
, navn på byen Chur i Sveits, trolig
sammenblanding
med
kaudern
‘pludre’
;
sisteleddet samme opphav som
velsk
(
2
II)
Betydning og bruk
som er på et sammenblandet eller uforståelig språk
;
gebrokken
Eksempel
de forstod ikke så mye av den kaudervelske plapringen
Artikkelside
ge-
prefiks
Opphav
fra
lavtysk
og
tysk
Betydning og bruk
trykklett
prefiks
brukt i tyske
lånord
;
i ord som
gebiss
,
gebrokken
og
gevær
Artikkelside