Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

fyrstelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder en fyrste
  2. Eksempel
    • få en fyrstelig mottakelse
    • brukt som adverb
      • more seg fyrstelig

prakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ytre glans, herlighet, pryd
Eksempel
  • slottet lå foran oss i sin fulle prakt;
  • utfolde en fyrstelig prakt;
  • med pomp og praktse pomp (1

visekonge

substantiv hankjønn

Opphav

av vise-

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: fyrstelig person eller høy embetsmann som representerer kongen når kongen selv oppholder seg i utlandet

gemalinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fyrstelig hustru
  2. kvinnelig ektefelle

gemal

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘person som er bundet ved overenskomst’

Betydning og bruk

  1. fyrstelig ektemann;
    jamfør prinsgemal
  2. mannlig ektefelle
    Eksempel
    • hun og gemalen arbeider på gården

adjutant

substantiv hankjønn

Uttale

adjutanˊt

Opphav

gjennom fransk; fra latin adjutans, av adjutare ‘hjelpe’

Betydning og bruk

offiser (1) som er medhjelper for en høyere offiser eller en fyrstelig person

pfalzgreve

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Pfalz; av latin palatium ‘palass’

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som hadde et fyrstelig len (1) i Tyskland