Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

framkalle, fremkalle

verb

Betydning og bruk

  1. kalle fram, forårsake
    Eksempel
    • framkalle minner;
    • framkalle munterhet
  2. få fram bilder ved hjelp av kjemikalier
    Eksempel
    • framkalle en film

abortus provocatus

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊtus provokaˊtus

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

kunstig framkalt svangerskapsavbrudd

abort

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊt

Opphav

av latin abortus, perfektum partisipp av aboriri ‘føde for tidlig’

Betydning og bruk

  1. fødsel av et foster som ikke er fullt utviklet og levedyktig
    Eksempel
    • spontan abort
  2. Eksempel
    • illegal abort;
    • provosert abort;
    • selvbestemt abort

Faste uttrykk

  • ta abort
    avbryte svangerskap

transetilstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende;
Eksempel
  • hun var i transetilstand under hele seansen

transe 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’

Betydning og bruk

tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende
Eksempel
  • gå inn i en dyp transe;
  • blikket hennes var tomt, som om hun var i transe

spinalbedøvelse

substantiv hankjønn

spinalbedøving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spinal

Betydning og bruk

bedøvelse framkalt ved å sprøyte inn et bedøvelsesmiddel i væsken rundt ryggmargen, slik at nerverøttene lammes

iatrogen

adjektiv

Opphav

se -gen (2

Betydning og bruk

forårsaket av lege

Faste uttrykk

  • iatrogen sykdom
    sykdom som er framkalt ved feilaktig medikamentell eller operativ behandling

stivkrampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

akutt infeksjonssykdom som gir kramper, framkalt av en bakterie som særlig fins i hestegjødsel og dyrket jord

tonebilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forestilling eller bilde (3) framkalt av musikk
Eksempel
  • et mektig tonebilde;
  • et vårlig tonebilde

bedøvelse

substantiv hankjønn

bedøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bedøˊvelse eller  bedø´ving

Betydning og bruk

  1. det å bedøve (1) eller bli bedøvet
    Eksempel
    • lokal bedøvelse
  2. tilstand av bevisstløshet framkalt ved bruk av bedøvelsesmiddel
    Eksempel
    • våkne fra bedøvelsen
  3. Eksempel
    • få bedøvelse