Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

erverv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. det å skaffe, kjøpe, tilegne eller pådra seg noe;
    Eksempel
    • reglene for erverv av norsk statsborgerskap;
    • erverv av aksjer i selskapet
  2. arbeid som gir inntekt;
Artikkelside

erverve

verb

Opphav

av tysk erwerben

Betydning og bruk

  1. skaffe, tilegne, opparbeide;
    Eksempel
    • erverve seg kunnskaper;
    • kommunen ervervet eiendommen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
    Eksempel
    • en ervervet hjerneskade;
    • få barn har ervervede hjertesykdommer;
    • ervervede egenskaper
Artikkelside

ervervsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne (1, 1) til å være yrkesaktiv;
jamfør erverv (2)
Eksempel
  • varig nedsatt ervervsevne
Artikkelside

bierverv

substantiv intetkjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

erverv (2) som en har ved siden av hovedyrket
Artikkelside

ervervelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å erverve;
    Eksempel
    • ervervelse av eiendom;
    • ervervelse av aksjer;
    • ulovlig ervervelse av ammunisjon
  2. noe som er ervervet
    Eksempel
    • den nyeste ervervelsen til samlingen;
    • hun beundret sin nyeste ervervelse
Artikkelside

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘offentlig erklært erverv’

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • være jurist av profesjon;
  • samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet
Artikkelside