Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
ekvipere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
équiper
‘utstyre’
;
samme opprinnelse som
skipe
(
2
II)
Betydning og bruk
utstyre med klær
Eksempel
være bra ekvipert
;
skredderen vil ekvipere hele landet
utruste og klargjøre (skip) til ferd
Eksempel
jekta ble ekvipert
Artikkelside
ekvipasje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
ekvipere
Betydning og bruk
herskapelig hestekjøretøy
Eksempel
han ble hentet av en kongelig ekvipasje
hest og rytter
;
hest, sulky og kjører
Eksempel
en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet
;
hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
spesialdressert hund,
for eksempel
politihund eller lavinehund, med fører
Eksempel
en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket
Artikkelside
ekvipering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
ekvipere
;
det å utstyre noen eller utruste noe
det en
ekviperer
;
utstyr
eldre betegnelse for
forretning
(4)
som etterledd i ord som
herreekvipering
Artikkelside