Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

eksekvere

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følge etter, fullføre’

Betydning og bruk

  1. iverksette en dom, straff eller lignende;
    Eksempel
    • eksekvere en dødsdom
  2. utføre en instruks eller et program i en datamaskin

eksekusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exsequi; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. iverksetting av straff, særlig henrettelse
    Eksempel
    • offentlig eksekusjon;
    • vi var til stede ved eksekusjonene

eksekutor

substantiv hankjønn

Uttale

eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer eller  eksekutoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
  2. person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;

fullbyrde

verb

Opphav

fra lavtysk; etterleddet beslektet med bære (1

Betydning og bruk

sette i verk, utføre;
fullføre, eksekvere
Eksempel
  • fullbyrde dommen
  • brukt som adjektiv
    • fullbyrdet voldtekt