Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sira

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som sir (2

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Eksempel
  • sira Eirik

tilnavn

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig etter tysk Beiname; etter latin cognomen

Betydning og bruk

karakteriserende tillegg til eller erstatning for personnavn
Eksempel
  • Eirik fikk tilnavnet Blodøks

oppdage

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (være den første til å) bli klar over at et naturfenomen eller sted fins
    Eksempel
    • Ørsted oppdaget elektromagnetismen;
    • Eirik Raude oppdaget Grønland
  2. få øye på;
    bli var
    Eksempel
    • plutselig oppdaget han en mann fra hjemstedet
  3. (være den første til å) legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med spesielle kvaliteter
    Eksempel
    • hun ble oppdaget av en talentspeider;
    • den engelske pressen har oppdaget Lofoten

nid

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt níð ‘hån, forhånelse’; i betydningen ‘ærekrenkelse’ av tysk Neid

Betydning og bruk

  1. særlig om norrøne forhold: hån, spott (1, ærekrenkelse
    Eksempel
    • Egils nid mot kong Eirik
  2. Eksempel
    • være fylt av hat og nid