Bokmålsordboka
oppdage
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å oppdage | oppdager | oppdaga | har oppdaga | oppdag! |
oppdaget | har oppdaget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
oppdaga + substantiv | oppdaga + substantiv | den/det oppdaga + substantiv | oppdaga + substantiv | oppdagende |
oppdaget + substantiv | oppdaget + substantiv | den/det oppdagede + substantiv | oppdagede + substantiv | |
den/det oppdagete + substantiv | oppdagete + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- (være den første til å) bli klar over at et naturfenomen eller sted fins
Eksempel
- Ørsted oppdaget elektromagnetismen;
- Eirik Raude oppdaget Grønland
- få øye på;bli var
Eksempel
- plutselig oppdaget han en mann fra hjemstedet
- (være den første til å) legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med spesielle kvaliteter
Eksempel
- hun ble oppdaget av en talentspeider;
- den engelske pressen har oppdaget Lofoten