Bokmålsordboka
spott 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spott | spotten | spotter | spottene |
Opphav
norrønt spottr, spottBetydning og bruk
mine, ord eller atferd som skal gjøre noen til latter eller som viser glede over andre folks skade;
Eksempel
- bli utsatt for latter og spott
Faste uttrykk
- spott og spevanære, latter, hån
- bli til spott og spe;
- bli hengt ut til spott og spe