Bokmålsordboka
nid
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et nid | nidet | nid | nidanidene |
Opphav
norrønt níð ‘hån, forhånelse’; i betydningen ‘ærekrenkelse’ av tysk NeidBetydning og bruk
- særlig om norrøne forhold: hån, spott (1, ærekrenkelse
Eksempel
- Egils nid mot kong Eirik
Eksempel
- være fylt av hat og nid