Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

distinkt

adjektiv

Opphav

fra latin; av distingvere

Betydning og bruk

klar og tydelig
Eksempel
  • distinkt uttale;
  • ha en distinkt gitarstemme
Artikkelside

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabond

Betydning og bruk

  1. som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;
    Eksempel
    • vage konturer;
    • ha en vag aning om noe;
    • barndommen er nå et vagt minne;
    • kjenne en vag følelse av kvalme
  2. som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
    Eksempel
    • et vagt begrep;
    • partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
    • si noe vagt om planene for helgen
Artikkelside

etnisk gruppe

Betydning og bruk

folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper;
Se: etnisk
Artikkelside

etnisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder tilhørighet til eller opprinnelse i en kultur, en folkegruppe eller et geografisk område
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • ulike etniske bakgrunner;
    • et land med stort etnisk mangfold
  2. som gjelder, er inspirert av eller karakteristisk for ikke-vestlige kulturer og tradisjoner;
    jamfør eksotisk
    Eksempel
    • etnisk musikk;
    • etnisk kunst;
    • rommet er innredet i etnisk stil

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper
  • etnisk rensing
    folkemord eller fordrivelse av en uønsket folkegruppe fra et område i den hensikt å gjøre det etnisk homogent
Artikkelside

diskret 2

adjektiv

Opphav

av engelsk discrete; samme opprinnelse som diskré

Betydning og bruk

tydelig adskilt;

Faste uttrykk

  • diskrete data
    data som blir representert med tegn
Artikkelside

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘sangrøst som skiller seg ut fra andre’, opprinnelig av latin dis- og cantus ‘sang’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. høyeste stemmeleie
    Eksempel
    • han snakket helt oppe i diskanten
  2. høyeste stemme i flerstemt musikk
    Eksempel
    • en klar og distinkt diskant
  3. høyeste del av tonespekteret;
    høyre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Eksempel
    • innstillingene for bass og diskant
Artikkelside