Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

determinere

verb

Opphav

av latin de- og terminus ‘grense’

Betydning og bruk

bestemme, fastsette (på forhånd)

Eksempel

være determinert av arv og miljø

indeterminisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør in- og determinisme

Betydning og bruk

i filosofi: teori om at det fins begivenheter som ikke er årsaksbestemt eller determinert;

motsatt determinisme