Bokmålsordboka
determinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å determinere | determinerer | determinerte | har determinert | determiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| determinert + substantiv | determinert + substantiv | den/det determinerte + substantiv | determinerte + substantiv | determinerende |
Opphav
av latin de- og terminus ‘grense’Betydning og bruk
bestemme, fastsette (på forhånd)
Eksempel
- være determinert av arv og miljø