Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra latin ‘uvitende’, av mens (genitiv mentis) ‘sinn’; jamfør de-

kronisk funksjonssvikt i hjernen med symptomer som hukommelsestap, nedsatte kognitive funksjoner, desorientering (2) og lignende, spesielt vanlig blant eldre

substantiv hankjønn

etter navnet til den tyske legen Alois Alzheimer, 1864–1915

kronisk sykdom i hjernen som leder til demens, blant annet kjennetegnet av nedsatt hukommelse

substantiv hankjønn

fra italiensk; av latin pellis ‘hud’ og gresk agra ‘grep’

kronisk sykdom som skyldes mangel på et bestemt B-vitamin, og som kan gi eksem, diaré og demens

adjektiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å desorientere eller bli desorientert
Eksempel
- politikere som driver med desorientering;
- tordenværet kan ha ført til desorientering hos fuglene
det å ikke vite hvor en er (ofte som følge av sykdom eller demens)
Eksempel
- hjernesykdommen kan føre til desorientering og hukommelsestap

adjektiv

som lider av demens

adjektiv

som ikke har flyttet hjemmefra, men bor i barndomshjemmet
Eksempel
- hjemmeboende barn over 18 år
som ikke bor på institusjon, men i eget hjem
Eksempel
- tilby hjemmeboende eldre med demens et dagtilbud