Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

deduseˊre

av latin de- og ducere ‘lede’

slutte seg til eller bevise påstander om et enkelt tilfelle basert på allmenn eller generell kunnskap;

til forskjell fra indusere

verb

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

slutte (8) ved induksjon (1);
motsatt dedusere
i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
Eksempel
- indusere en fødsel

substantiv hankjønn

fra latin; av dedusere

det å dedusere;
utledning
i filosofi: logisk utledning og slutning fra det allmenne til det enkelte;
til forskjell fra induksjon (1)