Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

døgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; beslektet med dag

Betydning og bruk

tidsrom på én dag og én natt;
24 timer
Eksempel
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha åpent 24 timer i døgnet;
  • reisen tok flere døgn;
  • ringe til alle døgnets tider

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    være oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde jeg døgnet helt

døgne

verb
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne

overnattingsdøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn da en overnatter et annet sted enn hjemme

langtidsvarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

værvarsel for en lengre periode enn et par døgn

liggedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. døgn da noen er innlagt på sykehus eller i annen helseinstitusjon
    Eksempel
    • liggedagene er på mellom syv og ti ved åpen operasjon
  2. særlig i flertall: dager et skip ligger i havn for å losse og laste
    Eksempel
    • betale liggedager for båtene som venter på last

kostøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3 og øre (2

Betydning og bruk

tillatt pengeforbruk til mat per person per døgn

kostdøgn

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3

Betydning og bruk

døgn som det blir regnet kostgodtgjørelse for

krise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk krisis ‘avgjørelse’

Betydning og bruk

  1. vanskelig eller farlig situasjon med akutte problemer
    Eksempel
    • en politisk krise;
    • den økonomiske krisen i 30-årene;
    • teatrene er inne i en krise
  2. akutt psykisk problem;
    sterk svingning i sinnstilstand
    Eksempel
    • gå gjennom en religiøs krise
  3. avgjørende vendepunkt i sykdom
    Eksempel
    • krisen er over etter tre kritiske døgn

jevndøgn, jamdøgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Betydning og bruk

  1. hvert av to døgn i året da natt og dag er like lange;
  2. helt døgn
    Eksempel
    • ligge værfast i fem jevndøgn