Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt biskup; av gresk episkopos ‘tilsynsmann’

høyeste geistlige embetsperson i et bispedømme

i katolisismen: ubrutt rekke av innviede biskoper tilbake til apostlene;

substantiv hankjønn

apostolisk suksesjon
i katolisismen: ubrutt rekke av innviede biskoper tilbake til apostlene

adjektiv

apostoˊlisk

av gresk; jamfør apostel

som skriver seg fra eller gjelder apostlene

apostolisk suksesjon
i katolisismen: ubrutt rekke av innviede biskoper tilbake til apostlene
den apostoliske trosbekjennelse
trosbekjennelse fra 500-tallet som sies fram i kirken ved hver høymesse og ved dåp

substantiv hankjønn

fra gresk ‘sammenkomst’, av syn- og hodos ‘vei’

kirkemøte innenfor den katolske kirke med biskoper som stemmeberettigede
styrende organ med valgte representanter innenfor enkelte protestantiske kirkesamfunn

substantiv hankjønn

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
Eksempel
- patriarkene Abraham, Isak og Jakob
overhode i den ortodokse kirken;
ærestittel for enkelte katolske biskoper
Eksempel
- patriarken av Konstantinopel;
- patriarken i Moskva
ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)