Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bevre

verb

Opphav

form av beve

Betydning og bruk

skjelve svakt;
dirre
Eksempel
  • dyrets nesebor bevret

bever

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; norrønt bjórr

Betydning og bruk

stor gnager som har flat hale med skjell, og som lever i elver;
Castor fiber

sitre

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt titra

Betydning og bruk

skjelve svakt;
Eksempel
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitret gjennom henne

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

iterativ 3

adjektiv

Opphav

av senlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjon

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker at en handling stadig blir gjentatt
Eksempel
  • iterative verb som ‘bevre’ og ‘klapre’