Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

befrakter

substantiv hankjønn

Uttale

befrakˊter

Betydning og bruk

person som befrakter et skip;

person på rederikontor som inngår avtale om å befrakte skip

befrakte

verb

Uttale

befrakˊte

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

leie (en del av) et skip eller annet transportmiddel for transport av gods eller personer

bortfrakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som påtar seg å utføre transport til sjøs for en befrakter