Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

anseelse

substantiv hankjønn

Uttale

anˊseelse eller  anseˊelse

Opphav

av anse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste sin anseelse;
  • en mann med høy anseelse;
  • nyte stor anseelse

Faste uttrykk

  • uten persons anseelse
    uten hensyn til en persons rang, stilling eller status

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi

Betydning og bruk

  1. redskap til å klatre i som består av to parallelle stenger med trinn mellom
    Eksempel
    • klatre i en stige;
    • stå i stigen og male
  2. i overført betydning: mulighet for høyere sosial anseelse
    Eksempel
    • befinne seg på maktens stige

Faste uttrykk

  • dra/trekke stigen opp etter seg
    ikke la andre få glede av hva en selv har hatt glede av
    • boligeierne har dratt stigen opp etter seg;
    • hun trakk stigen opp etter seg

hovmod står for fall

Betydning og bruk

en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse eller lignende;
Se: hovmod

i miskreditt

Betydning og bruk

i en situasjon med tapt anseelse;
i vanry;
Eksempel
  • komme i miskreditt hos noen;
  • bringe firmaets navn i miskreditt;
  • arbeidet hans har lenge vært i miskreditt

nedverdige

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi dårligere anseelse;
Eksempel
  • slik framferd nedverdiger et menneske
  • brukt som adjektiv:
    • en nedverdigende handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    gjøre noe som er under ens verdighet

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i en situasjon med tapt anseelse;
    i vanry
    • komme i miskreditt hos noen;
    • bringe firmaets navn i miskreditt;
    • arbeidet hans har lenge vært i miskreditt

hovmod

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk ho(g)mod ‘høyt sinnelag’

Betydning og bruk

overdreven stolthet;
overlegen, arrogant oppførsel
Eksempel
  • hun ble straffet for sitt hovmod

Faste uttrykk

  • hovmod står for fall
    en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse eller lignende

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

ærgjerrig

adjektiv

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

som tar sikte på å nå langt, som streber etter anseelse, ærekjær
Eksempel
  • være ærgjerrig;
  • en ærgjerrig plan

uten persons anseelse

Betydning og bruk

uten hensyn til en persons rang, stilling eller status;