Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

administrere

verb

Uttale

administreˊre

Opphav

fra latin administrare

Betydning og bruk

lede (, styre (, forvalte

Eksempel

administrere en bedrift;
administrere retten;
administrere et bo

Artikkelside

forvalte

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vald

Betydning og bruk

styre (2, 1);
administrere
Eksempel
- fondet ble forvaltet godt;
- de forvaltet gården i over 200 år
ha tilsyn med;
ta hånd om
Eksempel
- forvalte den kulturelle kapitalen;
- hvordan skal rypebestanden forvaltes?

Faste uttrykk

forvalte sannheten
kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
ha monopol på å forvalte sannheten
forvalte sitt pund
- bruke de evnene og midlene en har, best mulig
  fotballaget har forvaltet sitt pund godt
- forvalte midler en er betrodd
  arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte

Artikkelside

administrasjon

substantiv hankjønn

Uttale

administrasjoˊn

Opphav

fra latin; jamfør administrere

Betydning og bruk

ledelse, styre (1, 2), forvaltning
Eksempel
- god administrasjon;
- stå for administrasjonen av en bedrift
personale i offentlig eller privat virksomhet som utfører administrativt arbeid
Eksempel
- være ansatt i administrasjonen

Faste uttrykk

sette under administrasjon
oppnevne et spesielt styre som skal granske den økonomiske situasjonen i en offentlig eller privat virksomhet

Artikkelside

administrerende direktør

Betydning og bruk

øverste daglige leder av en virksomhet;

Sjå: administrere, direktør

Artikkelside

drifte

verb

Betydning og bruk

administrere driften av;
holde i drift (1);
drive (3, 4)
Eksempel
- anlegget var dyrt å bygge og dyrt å drifte;
- selskapet skal drifte datasystemer for bedriftskunder
i fiske: være i virksomhet;
fiske (2, 1)
Eksempel
- drifte med garn

Artikkelside

prefektur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

embete eller tjeneste som en prefekt er satt til å administrere
område som en prefekt administrerer

Artikkelside

kontor

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av latin computare; se konto

Betydning og bruk

lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
Eksempel
- han jobber på kontor;
- FNs kontor i Wien;
- færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
- - hovedkontor
arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
Eksempel
- ha eget kontor;
- bli kalt inn på sjefens kontor
- - cellekontor
  - hjemmekontor
avdeling i departement eller annen større offentlig institusjon;
jamfør regjeringskontor
Eksempel
- statsministerens kontor
brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet
- - billettkontor
  - postkontor
  - turistkontor