Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

abrupt

adjektiv

Uttale

abrup’t

Opphav

av latin abrumpere ‘avbryte’

Betydning og bruk

brå (1), usammenhengende, avbrutt
Eksempel
  • abrupte setninger;
  • abrupt tale