Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

uførhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være ufør (2);

nedsatt funksjonsevne

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (

Betydning og bruk

ikke i stand til (å utføre noe bestemt);
ikke kapabel;
uskikket;
jamfør arbeidsufør
Eksempel
- han er ufør til sitt nåværende arbeid
som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
Eksempel
- han har blitt ufør
- brukt som substantiv:
  folketrygdens ytelser til uføre

arbeidsavklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode etter sykdom eller skade der det blir avklart om en kan gå tilbake i arbeid (2) eller blir ufør

Eksempel

være på arbeidsavklaring

krigsinvalid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for person som er blitt ufør (2) i krig;

jamfør invalid (

arbeidsufør

adjektiv

Betydning og bruk

ikke i stand til å arbeide;

jamfør ufør (1)

Eksempel

bli arbeidsufør etter en ulykke

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for nedsatt fysisk funksjonsevne;

invalidisere

verb

Opphav

Betydning og bruk

gjøre ufør (2)

Eksempel

altfor mange mennesker blir invalidisert i trafikken

brukt som adjektiv
- invalidiserende smerter

livsforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

privat forsikring der forsikringssummen blir utbetalt når forsikringstakeren dør, blir ufør eller når en viss alder